innføring i norsk

Norsk	Elefen
Lingua Franca Nova («elefen») er designet til å være svært enkelt, logisk og lett å lære. Det er beregnet på internasjonal kommunikasjon. Det har en rekke gode egenskaper:	Lingua Franca Nova (“elefen”) es un lingua desiniada per es vera simple, coerente, e fasil aprendeda, per comunica internasional. Lo ave cualias diversa:
1. Det har et begrenset antall lyder. Det lyder nærmest som italiensk og spansk.	1. Lo ave un cuantia limitada de fonemes. Lo sona simil a italian o espaniol.
2. Det staves som det lyder. Ingen barn trenger å lære en masse regler gjennom studier i åresvis.	2. Lo es scriveda como lo sona. No enfante debe perde multe anios en studia esetas.
3. Det har en virkelig enkel og regelmessig grammatikk, på samme måte som kreolspråkene i verden.	3. Lo ave un gramatica vera simple e coerente, simil a la creoles de la mundo.
4. Det har et begrenset antall helt regelmessige forstavelser og endelser for å lage nye ord.	4. Lo ave un grupo limitada e tota coerente de afisas produinte per crea parolas nova.
5. Det har veldefinerte regler for ordenes rekkefølge i likhet med flere store språk.	5. Lo ave regulas bon definida per la ordina de parolas, como multe linguas major.
6. Det har et ordforråd som er vel fundert i de moderne romanske språkene. Disse språkene har stor utbredelse og de har hatt betydelig innflytelse på store deler av det engelske ordforrådet.	6. Lo ave un lista de parolas fundida en la linguas romanica moderna. Esta linguas es comun e influosa, e ia contribui la parte major de parolas engles.
7. Det er designet til å være i samsvar med nye tekniske begreper fra latin og gresk, den egentlige «verdens-standarden».	7. Lo es desiniada per aseta natural la parolas tecnical de latina e elenica, comun tra la mundo.
8. Det er laget til å være noenlunde «naturlig» for dem, som har kjennskap til romanske språk, uten dermed å bli vanskeligere for andre å lære.	8. Lo es desiniada per apare “natural” per los ci comprende la linguas romanica, ma lo no es min fasil per otras.
Vi håper du liker elefen!	Nos espera ce tu va gusta elefen!

Grunnlaget

Alfabetet og uttalelse

Bokstav	Uttalelse
a	som a in «gate»
b	som b in «bil»
c	som k in «ku»
d	som d in «dyr»
e	som første e in «leke»
f	som f in «fly»
g	som g in «gå»
h	som h in «har»
i	som i in «sitte»
j	som g in «giro»
l	som l in «lese»
m	som m in «mor»
n	som n in «ny»
o	som o in «tro»
p	som p in «pen»
r	som r in «regn»
s	som s in «sol»
t	som t in «takk»
u	som u in «ute»
v	som v in «vei»
x	som x in «skinne»
z	som z in «zoo» (stemt s)

Rekkefølgen av ordene

subjekt – verb – objekt:

• la fem ama la casa   «kvinnen elsker huset»

artikkel – substantiv – adjektiv:

• la casa grande   «det store huset»

hjelpeverb – verb – adverb:

• me debe pasea atendente   «jeg må gå forsiktig»

preposisjon – substantiv:

• el es en la jardin   «han/hun er i hagen»

Grammatikken

-s (eller -es etter konsonanter) former flertal av substantiver:

• omes e femes   «menn og kvinner»

ia er fortidsendelsen (preteritum) for verb:

• tu ia labora   «du arbeidet»

va er fremtidsendelsen (futurum) for verb:

• tu va labora   «du vil arbeide (i fremtiden)»

ta er kondisjonalis (valgfritt):

• si me pote, me ta vola   «hvis jeg kunne, ville jeg fly»

En verb kan følge en annen, hvis den har samme subjektet.:

• me vole compra un camisa   «jeg ønsker å kjøpe en skjorte»

Intransitive verb blir kausative ved å tilføye et objekt:

• me move   «jeg flytter»   →   me move la table   «jeg flytter bordet»

Tilføy -nte til et verb for å danne aktivt partisipp, som opptrer både som adjektiv og substantiv:

• donante   «givende (i ferd med å gi), giver (den som gir)»

Tilføy -da til et verb for å danne pasivt partisipp, som også opptrer både som adjektiv og substantiv:

• donada   «gitt, gave»

Et verb kan bli brukt som et substantiv uten endringer:

• nos dansa   «vi danser»   →   la dansa   «dansen»

Et adjektiv kan bli brukt som substantiv på samme måte:

• un om saja   «en vis mann»   →   la sajas   «de vise»

Adverb er identiske med adjektiver:

• un om felis   «en glad mann»   →   el dansa felis   «han/hun danser på en glad måte (og er glade)»

For å gjøre et spørsmål, begynner med et spørsmål ord eller esce, og avslutte med en ?:

• esce tu pote dansa?   «kan du danse?» * cuando tu prefere come?   «når foretrekker du å spise?»

Noen nyttige prefikser (forstavelser)

des-   =   å ugjøre…

• infeta   «å infisere»   →   desinfeta   «å desinfisere»

re-   =   å gjøre om igjen

• comensa   «å begynne»   →   recomensa   «å begynne på nytt»

non-   =   ikke, det motsatte av…

• felis   «lykkelig, glad»   →   nonfelis   «ulykkelig, uglad»

Noen nyttige suffikser (endelser)

-or   =   en person som, innen en del av sin rolle eller sitt yrke, lager …, gjør …, eller arbeider med …

• dirije   «å dirigere»   →   dirijor   «direktør» * carne   «kjøtt»   →   carnor   «slakter»

-ador   =   et redskap, instrument, innretning, eller maskin som lager …, gjør …, eller arbeider med …

• lava   «å vaske»   →   lavador   «vaskemaskin» * umida   «fuktig»   →   umidador   «fukter»

-eria   =   et arbeidssted, en forretning, eller et kontor…

• carne   «kjøtt»   →   carneria   «kjøttforretning»

-able   =   i stand til eller verdig til å bli … -et

• ama   «å elske»   →   amable   «elskelig, elskverdig, verd å bli elsket»

-eta   =   miniatyr versjon, den unge av en slags skapning, underklær …

• jaca   «jakke»   →   jaceta   «vest»

-on   =   meget stor versjon, ytterkledning…

• avia   «fugl»   →   avion   «kjempestor fugl, flygemaskin»

-ia   =   etter substantiv eller adjektiv danner et abstrakt substantiv

• madre   «mor»   →   madria   «moderskap» * vana   «forfengelig»   →   vania   «forfengelighet»

-i   =   bli …, eller forårsake å bli …

• roja   «rød»   →   roji   «rødme»

-i   =   bruke et verktøy eller maskin

• telefon   «telefonen»   →   telefoni   «å ringe»

-i   =   fraksjon

• des   «ti»   →   un desi   «en tidel»

Noen svært vanlige ord

Traduida par Åsmund Knutson.